Motivasjon er eit brett og nyttigt tema, det er et tema som er viktig og sjå på. Det er viktig og tenkja på. Motivasjon er også vanslkeleg, for kva som motiveras kvar enkelt er ganske induvilduelt. Når ein skal jobba som lærar er motivasjon ein ting ein altid bør ha fokus på, for har ein ikkje elevnae med seg sliter ein litt. Det å motivera borna til å gjennomføra og verkeleg jobba med skulen er ikkje berra viktig for bornas skulegong, men også for at læraren skal kunne gjera jobben sin skikkeleg. Motiverte born, gjer betre timar, bedre konsetrasjon og til slutt bedtre resultater. Ein lærar oppgåver er ikkje berra å formidla lørestoffet, men også væra ein inspirasjon for borna, få dei intreserte å få dei til og villa læra. Lærer ikkje borna noko har læraren enkelt og grett strøket! Litt drastisk, men eg syns det er sant.
Litt genrell fakta kva motivasjon er : Motivasjon definers gjerne som det som fororsakar aktivitet hos indivitet, det som holder denne aktiviteten vedlike, og det som gir den mål og meining. Motivasjon står derfor heilt sentralt når det gjelder å forstå mennesleg adferd. (Imsen 2005)
Ut ifå dette lille utdraget fra Imsen 2005 bekrefter det på monge måtar det eg har skrevet ovenfor. Motivasjon fororsakar aktivitet hos indivitet= motivajon gir barna lyst til og jobba. Motivasjon = gir elevane mål og meining, som igjen gir barna lyst til og jobba.
Grunnlaget for all motivasjon er kjenslene, kjenslene ein får når ein oppnår noko, eller klarar noko. Det å kjenna at det ein gjer gjer ein for ein grunn er eit vikteg motivasjons faktor, og det er derfor eg likar den nye LP06, der dei vil me skal fokusera meir på måla og la elevane heila tia få vita kvifor dei lærar det dei gjer, og kva dei skal oppnå med det dei gjer.
Når me snakkes om motivasjon er det vanleg og skille mellom indre og ytre motivason.
Indre motivasjon er når ein er motivert fra indre krefter, døme når et born har behov for å leika og utfolda seg siar vi ofte at det er den intre motivasjon dette kommer av. Pesonlig intereese for det du gjer, eller skal gjer er indre motivasjon , ein gjer det for det er morosamt og du sjår ein meining med det ein gjer.
Ytre motivasjon vil si at ein blir motivert av det "ytre" døme på skulen får ein karakterer etter resultatene på ein prove. Då er det den ytre motivasjonen med, og få ein god karakter om ein gjer det bra motivar ein til å lesa på proven. Grunnen til at ein vil ha gode karaktere er at det da vil vera enklare i seinare tid og eventuelt få den jobben ein vil ha, eller komma inn på den skulen du vil.
Retta 0705-08:
For meg henger indre og ytre motivasjon sammen det er lysten på ein belønning eller oppnå noko som motivere ein til slutt, og lysten er jo det indre, og belønning det ytre.
Indre motivasjon kan bli til ytre motivasjon om omvent, og det kan variera kva ein blir motivert av.
På skulen i dag: I dag fekk me eit innblikk i ein arbeidsmetode, og det var slik me skulle læra om motivasjon. Arbeids metoden var at me skulle gå saman to og to og lesa fagstoffet kjapt. Deretter gjekk me samen med dei to andre som leste om det sama som oss, og skulle diskutere det me hadde lest og laga nokon spørsmå til dei andre i klassen.
Personleg var detta ein arbeidsmetode eg fekk lite utbytte av. Det kan vera møkje som er årsak til det. Det at monge ikkje var førebrett, og ikkje hadde bok ( eg var ei av dei) har jo kanskje noko og sei. Gruppe inndelingen var også litt rotete og monge skjønte ikkje kva me eigentleg sku lesa på. Eg trur rett og slett hovudgrunn til at økta ikkje blei helt som den burde var at monge ikkje fulte med når infromasjonen blei gitt. Dei "viste " kva dei skulle gjera, men når alt kom til alt gjorde dei ikkje det alika vel Eg skjønte alt som blei sagt, hadde ikkje noko problem med og finna ut kem eg sku jobba med eller kva eg skulle lesa, mitt problem var at det var møkje bråk å eg var ukonsntrert å ikkje så forberett som eg burde, men eg provde nå sjølv om eg ikkje fekk så møkje med meg. Så eg måtte nå ta bokå fram når eg kom him og lesa skikkelg pensumet for dagen. :) Så det orna seg til slutt.
Sjølv om ikkje økta på skulen gjekk heilt som den kanskje burde har eg lært møkje av dessa timane som eg kan knytta opp i praksis. Ta gruppe inndelinga som døme der det blei ein del misstolkningar. Som lærar er det utruleg viktig og ha førbrett seg før timen, vera klar og tydelig i gruppe inndeling. Skal det vera gruppearbeit bør detta vera klart på førhand. Og ikkje noko tvil på korleis gruppene skal vera. eg trur ein spara ein del unødig tid på det. Er det ikkje heilt klart kva ein skal gjer og kor ein skal ver før ein startae me oppgåva kan dette lett ta motivasjonen frå ein og timen blir nok ikkje så effektiv som ein kanskje hadde håpa på!
----------------- Retta 07.05-08-----------------------------
Eg har fått komentar på at eg kanskje har vert litt bombastisk i utsagna mine her, og det er eg heilt ening i. Alle born og mennesker er ulike, det vil også da gå utover at alle har ulike ting som motiverar ein. Grunnen til at eg har skrevet som eg har eg fåt å utrykke mine tjensler om emne. Å eg håper dere ser litt mellom linja, det er umulig og motivera alle på ein gang, men vi skal ha som mål at det er muleg og at vi skal få det til!!!!
onsdag 20. februar 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Du har gjort ei flott oppsummering om motivasjon - og nokre gode refleksjonar rundt gruppearbeid. Gruppearbeid er den mest brukte arbeidsmetoden i skulen, og den som er vanskelegast å få til å fungera slik at alle vert tvinga på banen. Konklusjonen din er klår (læraren må vera godt førebudd), likevel kan mykje gå gale. Eg trur du har eit godt utgangspunkt:)
Hei Cecilie,
Som Åshild seier oppsummerar du godt om tema kring motivasjon. Å vera motivert er viktig for ein lærar, og ikkje minst for oss som er studentar.
Balansen mellom indre og ytre motivasjon trur eg er viktig. Ein må ha lyst til å vera/bli lærar, men desverre er det slik at det krev mykje, og då må ein gjere mykje som kanskje ikkje alltid er relatert til ein lærars kvardag. Og ikkje minst...ein skal sosialiserast, som Gry kalla det, då eg utrykkte min fortviling i fjor haust. Det stilles mange krav til oss som vil vera lærarar, fleire enn eg i forkant hadde reflektert over.
Yrkesetisk seminar, det var mykje viktig som kom fram då. Det var spesielt god oppsummering på fredagen, og mange gode diskusjonar. Litt varmt rundt kleskodediskusjonen, og du var flink å koma med innspel, og eigne erfaringar. Forrutan oss "gamle" som arbeidar litt tregare, er det noko du vel å trekkje fram?
Til slutt vil eg seie at nynorsken din har bedra seg mykje , og du er på god veg.
Kesia
Hei....
Eg skal eigentleg berre kommentera april-innlegga dine, men vart så inspirert av det du hadde skrive om motivasjon at eg byrjar allereie no.
Eg vil ta tak i det avsnittet der du skreiv kjensler og motivasjon. Støttar deg langt på veg når det gjeld å forstå meininga med det ein gjer. Likevel har eg ei kjensle av det kan slå motsatt veg òg - når ein forstår meininga, men ikkje relevansen. Har du nokre tankar kring dette??
Ellers lurer eg på om du kan tenkja deg andre kjelder til motivasjon enn eiga meistring??
Legg inn en kommentar