tirsdag 25. mars 2008

Sjølvoppfatning og identitet!

I dag hadde me førelesing om sjølvet, me snakka om Jeg-et, meg-et, det beviste og det ubeviste. at vi oftes ikkje tenker over kva me gjer før me har gjort det.
For å vera heilt ærleg så syns eg detta var eit litt vanskelg tema, og eg fekk ikkje heilt tak i kva som var kva meg-et eller jeg-et, det ubeviste eller det beviste. Når me hadde hatt litt føreleising blei me delt i grupper, der jobba me med kjønnproblematikken.

Gruppa kom frå til at det fremdeles er stor skille mellom jenter og gutar. Sjølv om den "nye" skulen skal ha likestilling, vil vi aldri komme heilt i mål her. Gutter vil alltid gå for og vera betre i fag som gym, sløyd, naturfag osv, og jeter vil vera betre i norsk, engels, heimkunskap, tekning osv. Dette er noko me syns er dumt, men eit utruleg vanskeleg problem, og me fant ingen godt løysing på problematikken. Me diskuterte faktisk litt om at det kanskje er bra me ein lita forskjell behandling, for det stemmer jo at guttar som regel er betre enn jetner i døme gym. Er det noko domt da???

Alt i alt fekk eg ganske møkje ut av desse timane sjølv om teorie delen om sjølvet var litt utklart. Derfor gjekk eg hjem etter me hadde jobba i grupper og leste igjennom kap 16 i Imsen 2005 for å prova og få litt meir kjenskap og skjønna teorien skikkeleg.

Etter å ha lest i Imsen skjønte eg at den subjektive siden av sjølvet er ubevist. Det er først etter vi har handlet vi oppfatter kva me har gjort. En oppfatter sg sjølv utifrå tolkning av andres oppfatning av oss sjølv. Det er ofte personer som står oss nær, eller autoritær personer som gir oss den kjenselen på korleis andre oppfattar ein.

I et yrke som lærar er dette veldig viktig og huska på. For sjølv oppfatniga ein har over seg sjølv setter oss ofta i ein bås;
Døme; ein "bråkmaker" blir kalt ein "bråkmaker" av læraren, " bråkmakeren" får meir negativ oppmerksamheit og lite positive oppmerksamheit. Dette fører til at han blir satt i ein bås som " bråkmakar" dette gåt ut over karakterne og elevnen forsettar å tre inn i sin rolle som bråkmakar. I seinare tid når denne eleven skal søkja på nye skular, eller kanskje arbeit vil dei dårlege karakterne påvirka om eleven kjem inn på skolen an vil eller får jobben han vil, osv. Så etter at læraren har stempla elevn som "bråkmakar" og elven føll opp sin rolle, vil detta mest sansynleg påvirka elven resten av livet.

Så utfrå døme eg har nemnt ovanfor vil eg ta med eit sitat frå Imsen 2005 "det er viktig for en pedagog, særlig en vanlig lærer, å væra rette speilet mot sin egen virksomhet slkk at en bevist unngår å være med på den negative stemplingsvirksomheten i skolen" (Imsen 2005 s, 422)

Vi har mer makt, og påvirker meir enn me trur, det er bornas framtid som tel og er relevant.