søndag 9. september 2007

10/9 - 07

Observasjon og førebreding til praktis

Feiltolking, fyrsteinntrykk, sisteintrykk, glorifisering, personleg forhold er nokon av utrykka vi gjekk igjennom i dag. Det er utruleg viktig å vera konsekvent på korleis folk og elevar tolkar ein som lærar. Me må hugsa det at me skal væra eit førebilete for mange born, og det er viktig at foreldre og elevar har respekt og tiltru til deg. Difor er spesielt fyrsteinntrykk utruleg viktig og hugsa på, det er viktig og prøva å gje eit så godt fyrste inntrykk som muleg.

Når me skal ut i praksis og observera er det viktig å hugsa det at elevane vil få eit inntrykk av oss, og det er viktig og tenkja på korleis me ter oss. Nå skal jo ikkje me undervisa i fyrste omgang, men kun vera der og observere.

Observasjon

Fokusering; Avgrensing, observasjon krev avgrensing.
Formål, forklara kvifor me vil observera.

Eg syns det vart utruleg greitt med litt info om logg, observasjon osv. før vi skal ut og prøva
oss sjølv i praksis. For å skilja generell observasjon og eigne meiningar fann vi vel alle saman ut når vi skulle prøva å observera nokon ute på skuleområde, det var utruleg lett og blanda mellom kva ein meinar og kva vi observerte. Det var kult å få prøva seg litt sjølve om det vart vanskeleg og finna det eg/vi skulle sjå etter, men det var vel ein del av utfordringa.
Så no kjennar eg meg meir forberedt til å vera på Skåredalen skule ei veka, og sjå korleis ting fungerar der.

----------------------------Retta 05.05.08-------------------------------
Etter kommentar frå Birgitt og Catrine har eg nå retta skrivefeila mine, eg merkar det at eg heldigvis har blitt mye betre til å skriva ny-norsk nå, sjølv om eg ennå har eit stykke igjen til ein heilt korrekt ny-norsk.

Eg har også fått nokon spørsmål av Birgitt som eg vil svara på:

Spørsmål frå Birgitt:


Kvifor er ein bevisst og systematisk observasjon og loggføring så viktig i skulen? Kva er nytteverdien?Korleis gjekk det når de loggførte observasjonane dykkar i praksisveka? Fann de ut korleis barn er? Kva fann de ut om skulen?

Etter praksis såg eg kor viktig det var og observera borna, og ikkje minst loggføra. Noko av grunnen til at det er så viktig er at det er møkje ein ikkje legger merke til når ein står fremme i eit klasserom og skal holda augo med ca 25 elevar på sama tid. Det å då loggføra det ein ser hjelp ein til og kunna sjå utviklinga til borna, og ikkje minst korleis borna opptrer i spesielle situasjonar.


Når eg var ute i praksis fekk eg eit veldig gått døme eg kan bruka til å visa kvifor det er viktig og observera borna ein gong i blant. Det var ein elev i klassen som var ein ”reser” på å lesa, kvar dag har klassen eit kvarte der dei les i ei sjølv valt bok. Etterpå noterar dei ned kor møkje dei har lest og kalas bøker dei har lest. Ho eina i klassen ”leda” på kor mange sider dei hadde lest. Men når eg satt og observerte ho under heil uka, satt ho og bladde i boka, mens ho såg rundt i klasserommet. Det var ikkje møkje lesing på den eleven. Detta tok eg opp med praksis læraren og ho sa ho ville holda eit auga med ho. Etter nokon dagar fekk eg beskjed frå praksis læraren at ho hadde observert det sama.

Der fekk både eg og praksislæraren sjå at det er mye ein ikkje legger merke til når ein står framme i eit klasserom, og at det kan vera bra å setja seg ned ein gong i bland og observera elevane. Ein kan få tak i mye ”uventa” og mye informasjon som ein ikkje så lett oppdagar i ein undervisnings situasjon.

På spørsmålet om eg fann ut korleis born er vil eg vel svara tja. Eg fekk observert mye forskjellig, og oppdaga ein del som eg bør vera observant på når eg skal ut og undervisa, eit døme er som nemnt over. Elles om skulen så fekk eg eit inntrykk av at det var ein bra skule. Det er ein ny skule, med mange unge læare så skulen bær ein litt nymoderne preg, eg fekk også eit inntrykk av at dei er møkje meir fokus på IKT i skulen. Dei hadde også eit veldig stort fokus på å bruka biblioteket som eit hjelpemidel i undervisninga, noko som eg så borna drog nytte av.

Alt i alt var det ei utruleg lærerik veka, og nå når skule året er ferdi sitt eg tilbake med ein kjensel av at eg faktisk lærte utruleg mye. Ikkje berra av og observera borna, men også observera erfarne læare når dei underviste og var blant borna.

torsdag 6. september 2007

Minne "7-ande klasse"

7-ande klasse


7-ande klasse var det kjekkaste året,
me var endeleg dei største.
Det var me,
me med makt!


7-ande klasse var ubeskiveleg
det gjekk så utruleg fort.
Me var dei store, dei som styrte.
Ville me ha noko
tok me det!

7-ande klasse, det var då
alle hadde respekt for oss.
Ingen, ingen var betre enn
oss.

7-ande klasse, det var då
alle fann på sprell.
Det var jo siste moglegheit,
siste år som born!!

7-ande klasse var ikkje bare lett.
Det var då,
då me var born.
Barn og ungdom på samstundes.

7-ande var eit spanande,
og trist år.
Me hadde mykje å læra,
mykje me måtte forstå.

7-ande klasse var forberedning,
forberedninga på monge nye år.
Nye moglegheitar,
nye sjansar, og ikkje minst,
ny lærdom.

7-ande klasse var sluten,
men også byrjinga.
Byrjinga og sluten på
to viktige epokar i livet.
Kanskje dei viktigaste av
de alle ?

7-ande klasse var ei god tid.
Ei tid eg aldreg,
aldreg vil gløyma!

tirsdag 4. september 2007

05/09-07

Lærarens mandat og mange oppgåver

Der vart fira nye ped timar gått og det er tid for ny blogging. Eg må argleg innrømma det at eg ikkje er kommen heilt skikkeleg inn denne blogginga, men men øving gjer vel mester?!! Så det er vel bare å setta i gang. Som overskrifta seie handla temaet i dag lærarens mange oppgåver og utfordringar innan kommunikasjon i forhold til elevar, kollega og ikkje minst foreldra. Birgitt viste oss dei ti bod for lurare som Inge Eidsvåg har skrevet, og dei har eg valt å ta me for eg syns dei var noko som me faktisk burde ha i bakhovudet når me skal bli lærarar.

Inge Eidsvågs ti bod for læraren :
1, Væra glad i faga dine.
2, Glad i forteljingar.
3, Vera nærverande.
4, Sjå elevane.
5,Vera glad i elevane dine.
6, Forventningar og stilla krav til deg/elevane ?
7, Ha me noe nytt.
8, Trivnad og utvikling i kollegiet.
9, Samtaler om skulen si samtispolitikk.
10, Våga å være lærar.

Det viktigaste buskape tykkar eg var det at ein av lærarens hovudoppgåve er å "ta ta del i oppdraginga, sjølv om foreldra har hovud ansvar " Alt detta visa at ein lærar har mange fleir oppgåve enn å berra stå føre ein klasse å babla fag. Ein lærar har ein uturleg utfordrande og krevjande oppgåva, og det trur eg det er mange som ikkje tenkjer på.

Ein lærars mange oppgåva:

Oppdraging /verdiforming
Undervisning kunskapsfomidling
Omsorg
Planlegings og planarbeid
Skulebasert vurdering og utviklingsarbeid
Samarbeid
Administrasjon
Spesielle oppgåver

Utan om å "oppdra" og passa på barna har også læraren et ganske stor ansvar ved å lære barna noko. Etter de er ferdi på skulen har borna spesielle ting dei skal kunna og ha kunnskap om.

5 grunnleggande ferdigheita

1, utrykka seg munnleg
2, kunna lesa
3, utrykka seg skriftleg
4, rekna
5, bruka digitale verktøy

Desse skal liggja til grunn for all opplæring i skulen uansett fag eller nivå. Læraren må planleggja og førebu eigen undervisning, lokal tilpassing er viktig. Satsingsområdar på skulen Årsplan og halvårsplan er pålagt. Laga vekeplanar. Plan for spesialundervisning. Individuelle læreplanar ( iop nettstaden til foreldreutvalet god grunnskulen) Programfag til val, hjelpe 10ende te å velga !!!

Som eg har nemnt øve er det 1000 ting som er viktig for å bli ein god lærar. Det er så mange oppgåver ein lærar har, men som folk ikkje tenke øve. Eg satt utruleg pris på at me gjekk igjennom dei ti bod av Inge Eidsvåg, dei 5 grunnleggande kompetanse. Eg trur detta vil bli brukt vidare i utdanninga og når me vart ferdi utdanna. Eg har iallfall lagra det på minnet, og vill bruka notata frå timen te å huska kvifor eg vill bli lærer og kor mange oppgåver me eigentleg har. L97 vektlegg ei lærarrolle som rettleiar og Lk06 sterkt fokus på tydeleg lærar som er 100 % .

Eg trur at vist me klara og bruka det me har lært i pedagogikken og det me komme te å læra pluss alle hjelpemidla ein lærar har og ikkje gløymer korleis det eigentleg er og værs born og ungdom komme/kan me komma langt innanfor læraryrke. Me fekk også eit lite innblikk i data basen grep. Grep er ein plass der lærarar og foreldre kan gå inn å sjå korleis barna bør ligga an i forhold te læreplanar. Denne sia håpe eg å få kunna bruka aktivt både under studium og i praktisk. Den sia trur eg jan væra te stor nytt, ikkje minst for foreldre som lika og følja me i kva barnet drive med på skulen. ( noe som burde vert obligatorisk)Adressa te grep = www.udir.no/grep

---------------------- Retta 29.04-08----------------------------------------

Etter kommentar frå Birgitt har eg fått nokon spørsmål som ho syns eg burde svara på. Så det gjer eg :)

Birgitts spørsmål "Kva trur du blir den største utfordringa for nett DEG som lærar? Oppdraginga? Klasseleiing? Samarbeid? Osv. Såg du på lenkjene anbefalt for vidare lesing? (kva med førebuande lesing? "

Som lærar har vi mange utfordringar, og det er mye ein til ein kvar tid skal tenka på, og ikkje minst ta omsyn til. Det å leda ein klasse, vera et førebilete og ikkje minst kunna læra ifrå seg er ikkje alltid lika lett. For meg personleg har eg nok eindel utfordringar her ja. Den største utfordringa for meg blir nok å formidla all lærestoffet. Det å formidla kunnskap og ikkje minst læra det ifrå seg slik at alle i klassen skjønnar er ein utfordring, men heldigvis er dette noko ein kan jobba med, og som ein blir betre i etterkvart som ein får meir erfaring. Spesielt om ein er ops på det sjølv, og veit kva ein bør jobba med.

Når det gjelder å leda klassen og oppdraging av borna trur eg at eg ligge bra an. Også fått bekrefta dette etter praksis. Det einaste eg merka i praksis var at eg kanskje blei litt "venn" med borna i begynninga. Noko som førte til at eg ikkje blei den autoritær persona eg burde. Etter tilbakemelding frå praksis lærar fekk eg beskjed om å jobba med akkurat det, og da gjekk det supert. eg følte eg til tider va litt streng, men etter at elevane skjønte korleis eg ville ha det bli alt møkje betre. Elevane jobba betre og det beli møkje roligare i klassen.

Når det gjelder samarbeidt må eg vel innrømma at det er så som så, eg har en sterk personleg heit, og har mine meiningar noko som ofte gjer det lett at eg kjem i "teite" konfliktar. Dette er noko eg har jobba mye med dei siste åra, å eg har måtta gå inn i meg sjølv om sjå kva eg eigentleg gjer feil, og korleis eg kan forbetre mine negative og positive sider i et samarbeidt.
Spesielt etter dette året med så møkje gruppearbeid har eg møtt nokon utrfordringar, men eg har lært utruleg møkje. Ikkje bare om meg sjølv, men også om andre. Noko av det viktigaste når det gjeld samarbeidt er å kunna lytta, og sjå alle si meiningar, ikkje vera bombastisk og ikkje minst vera villig til å gjera ting annleis enn ein kanskje pleie. Vi menneskjer er ofte rett for ein forandring, og dette er noko vi alle må/bør jobba vidare med.

Alt i alt har eg nok mine fordelar som lærar når det gjelder ledarrolle, men har nok mye mye meir å læra , men merkar godt at bare på dette første året har eg blitt betre:) Så øving gjør mester, er ein villig til å gå inn i seg sjølv å ta både positiv og negativ tilbakemelding til seg så komme ein nok langt til slutt:) " Ein lærar er aldri utlært "